Vilde Gulstad Jensen begynte med i trav hjemme i nord for 15 år siden.
Etter flere år med trav på hjemmebane, bestemte hun og samboeren seg for å flytte sørover for kortere reisevei til banene
.- Jeg er opprinnelig fra Tromsø, men flyttet til Harstad som 20-åring. Etter et par år med trav der, bestemte vi oss for å flytte sørover. Det var langt å reise for å starte, så vi flyttet til Kongsvinger, forteller hun.
På treningslista til Gulstad Jensen står det to navn. Det ene er Vesle Vilje, ei hoppe det ikke er tvil om at betyr litt ekstra for tromsøværingen.
- Vilje er min første egenoppdrettede hest som jeg står som eier på. Hun kom det året det var høytørke, og etter det har det bare ballet på seg. Hun har hatt fin utvikling, men stoppet å trave i treårssesongen. Da slet hun mye med vekst og fórallergier. Jeg måtte gi henne den tiden hun trengte. Etter et lokalløp på Kongsvinger som fireåring, skjønte jeg at hun var klar, forteller hun.
Femåringen må ha det på sine premisser. Det har kuskene fått erfare.
- Når hun blir alene i løp, blir hun virkelig alene. Hun kan gå i tet, men vil gjerne ha en hest med seg. Om hun oppdager at hun er alene, kan hun bremse og i verstefall stoppe. Hun er dermed like fornøyd om hun blir to eller tre, smiler Gulstad Jensen. Erlend Rennesvik har et godt tak på hoppa og vet hvordan han skal komme på godsiden.
- Erlend kan ikke varme hardt for da blir hun stri i løpene. Hun er en type som ikke takler å bli pratet til, så kuskene må bare holde seg fast og bli med på turen. Jeg har brukt to kusker før Erlend og alle har fått samme kjøreregler. De kan oppmuntre, men ikke rope eller skrike, forteller hun.
Forrige torsdag tok hoppa sin tredje seier i karrieren. En seier som betød mye etter mange trippelplasser.
- Jeg oppdaget det ikke det før Rikstoto var borte hos meg med kameraet. Underveis så jeg lite, og jeg hadde mamma på øret og samboeren ved siden av meg. Jeg skulle bare ut i banen for å ta over hesten, men da så jeg Erlend glise og jeg skjønte at vi vant. Det var veldig artig, og jeg var så ekstase at jeg ikke fikk med meg at det var seremoniplass. Heldigvis kom de løpende med blomsten, ler hun og fortsetter:
- Det var ufattelig varmt, og hun er ikke så glad i å trene på varme dager. Vi var mange ganger i vaskeboksen, og på boksen sto vi med håndklær for å kjøle henne ned. Jeg var litt skeptisk, men det gikk bra.
Rennesvik har lært seg hoppa å kjenne og sammen har duoen sanket to seiere, syv andreplasser og en tredjeplass. En statistikk som tyder på god kjemi.
- Jeg har drevet med trav lenge og brukt mange kusker. Dermed er jeg nøye med kjemien mellom hest og kusk. Om de ikke har kjemien, så klaffer det ikke i løp. Det var ren tilfeldighet at jeg endte opp med Erlend. Jeg sto uten kusk før et løp på Bjerke, og han var den eneste som var ledig. Erlend ble fortalt hvordan hun var og brukte løpet til å bli kjent med henne. De ble tredje, og siden har jeg stort sett brukt han. Han har et godt tak på henne og vet hvordan hun vil ha det, smiler hun.
Gulstad Jensen har siktet seg ut neste løp.
- Hun har vært plaget med knekte tenner og det er nok grunnen til at hun galopperte i Årjäng. Den siste tiden har hun gått på grønt og vi har fått orden på tennene. Om hun holder seg frisk og rask, blir det enten et sprintløp på Årjäng eller et langløp over 2600 meter på Jarlsberg. Jeg har allerede sendt melding til Erlend, avslutter hun smilende.
